Latinske oppskrifter, farmakologi. Regler, eksempler med oversettelse

For at oppskriften skal være så klar som mulig, ikke bare for legen, men også for spesialisten innen farmakologi, helsevesenet har introdusert spesielle symboler på latin, som gjør det mulig å bedre og raskere forstå behandlingsforløpet. Slike regnskapsregler gjør det mulig å finne et felles språk mellom legen og apoteket.

Regler for fylling av resepter

Selve ordet "oppskrift" kommer fra det latinske ordet recipio, recipe eller receptum, som kan oversettes som "å ta". Et slikt dokument er en skriftlig avtale av en lege til et apotek, som er utarbeidet på grunnlag av et statlig etablert skjema.

Det er viktig å forstå at reseptet i seg selv bør skrives ut basert på de grunnleggende reglene for utarbeiding, utelukkende på standardskjemaer. Eventuelle oppgaver angis tydelig og leselig, og det bør ikke være noen rettelser eller merknader til dem. En resept er et regjeringsdokument som den behandlende legen bærer fullt juridisk ansvar for.

Hvis reseptretningen ble skrevet feil, kanselleres den med et spesielt apotekstempel. "Ugyldig", hvoretter den blir registrert i den tildelte journalen om feil eller feilaktig foreskrevne resepter. Slik informasjon legges inn på sykehuset så vel som helsemyndighetene, hvoretter det kan pålegges bot eller annen juridisk straff.

Oppskriften bør inneholde følgende ord på latin, som vil tillate en spesialist innen farmakologi å bedre forstå den skrevne formen og andre funksjoner i det terapeutiske kurset:

• Inscriptio. Det er en tittel utelukkende utarbeidet på statsspråket. Her finner du detaljert informasjon om den medisinske institusjonen, inkludert telefonnummer, adresse og statsstempel. Deretter angis datoen for tilberedning av oppskriften (daturn). FULLT NAVN. pasienten (nomen aegroti), hans alder (aetas aegroti), samt navnet på pasienten. behandlende lege (nomen medici).
• Praescriptio eller oppskrift. Det er det offisielle manuset, som er skrevet på latin. Består av appell fra den behandlende legen til et apotek (invocatio) og en liste over foreskrevne medisiner med angivelse av dosering, tid og frekvens (betegnelse materiatum).
• Subscriptio. Det er en signatur som utstedes utelukkende på latin. I utgangspunktet inneholder den detaljerte instruksjoner om hvilken doseringsform legemidlet skal være.
• Signatūra. Den er oversatt fra latin som "betegnelse", mens den alltid utføres på statsspråket. Denne linjen inneholder grunnleggende informasjon om hvordan du tar stoffet.

Basert på de oppdaterte dataene som ble introdusert i 2019. av helseministeriet, bør enhver lege kjenne til følgende indikatorer: som vil hjelpe ham med å lage en oppskrift mest korrekt:

• Medisinsk stoff. Den viktigste kjemiske forbindelsen som tar opp det meste av basen. Den må ha veiledende pålitelighet og også gjennomgå en rekke nødvendige studier.
• Medisin. Det er et råstoff som er kjemisk behandlet. Hovedkilden til slike råvarer kan være både mineralsk og vegetabilsk, og syntetisk, animalsk opprinnelse.
• Doseringsform. Det er det formulerte legemiddelstoffet som har den mest effektive terapeutiske effekten på en bestemt pasient.
• Medisin. Generell betegnelse for beregningene ovenfor.

For tiden fortsetter forskriften for forskrifter på territoriet til Den russiske føderasjon i forhold til den oppdaterte ordren fra helsedepartementet fra 01/14/2019, som sier om effektiv godkjenning av prosedyren for utstedelse av resepter, samt korrekt utarbeidelse av skjemaer, lagring og generelle regnskap.

Regler for utformingen av den latinske delen av oppskriften

Latinske oppskrifter (hvis farmakologi blir ivaretatt med største omhu) begynner med ordet Oppskrift og slutter med Signa. Etter det er den viktigste metoden for å ta stoffet angitt, i begynnelsen av hvilken det er et kolon - på russisk. Det angir også dosering, bruksfrekvens, samt tid og varighet av det terapeutiske kurset.

Det er spesielt viktig at oppskriften er fri for grammatiske eller stavefeil. Ellers blir den ugyldig, ifølge hvilken frigivelse av medisinske produkter er forbudt.

Resepter på latin (farmakologi kan brukes på forskjellige typer legemidler) utarbeides basert på de grunnleggende designreglene. Avhengig av disiplin, type sykehus og klassifiserings- og undervisningsmetoder, kan en resept skrives i en rekke forskjellige former.

Uansett er den latinske delen preget av begynnelsen på et legebesøk hos en spesialist på farmasøytisk avdeling:

• Oppskrift (ta). Etter at ordet begynner en liste over viktige legemidler eller andre urtetilskudd, som bare er angitt med stor bokstav. Hvert verktøy er skrevet på en egen linje. Umiddelbart under oppskriftsfeltet må du legge igjen et tomt felt som vil indikere prisen på legemidlet. I tilfelle navnet på legemidlet ikke passer på en linje, blir det overført til neste - etterlater et lite mellomrom fra ordet. På denne måten er teksten justert til venstre uten å berøre kolonnen under Oppskrift.
• Etter ordet Oppskrift kan ikke bare navnet på legemidlet følge, men også søknadsformene, hvis navn utelukkende er angitt i genitiv og i entall. I dette tilfellet er det verdt å være spesielt oppmerksom på at noen ganger kan doseringsformer brukes i flertall eller foreldresak, som angitt av noen funksjoner i postene.
• Navnene på legemidler er angitt bare etter ordet Oppskrift, så du bør være spesielt oppmerksom på fraværet av feil i navnene på legemidler. En slik nyanse kan føre til forskrivning av flere legemidler eller en misforståelse fra apotekets side.
• Etter selve navnet må legen angi nøyaktig mengde. Det bør bemerkes at doser av legemidler bare registreres i desimalsystemet. Hvis det gis resept på flytende stoffer, er det angitt i dråper, milliliter eller gram.
• Det er viktig at selve betegnelsen på gram ikke er angitt, i stedet er en desimalbrøk og den latinske betegnelsen i SI -systemet satt. Hvis det ikke er brøk på et gram, må "0" skrives. Antall dråper er skrevet med romertall. Hvis dråpene er angitt i entall, skrives guttam I, og når for eksempel 5 dråper, guttas V. Noen antibiotika kan også skrives i form av handlingsenheter (AU).

I noen tilfeller kan det hende at legen ikke angir doseringen for at apoteket selv kan velge stoffets form. I dette tilfellet er det nødvendig å skrive ned uttrykket quantum satis, som kan oversettes til "så mye som nødvendig".

Når det er flere legemidler, og de passer på rad i samme mengde, må dosen bare angis etter etternavnet. I dette tilfellet plasseres ordet ana (like eller likt) før den digitale betegnelsen på doseringen.

Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot det faktum at alle deler av oppskriften bare skal utføres i leselig form, for å unngå feil og unøyaktigheter. Samtidig er et utdrag på latin preget av bruk av både internasjonale og kommersielle navn på legemidler. Varigheten av behandlingen er ikke spesifisert i reseptet

Trinn-for-trinn instruksjoner for å lage et eksempel

Oppskrifter på latin (hvis farmakologi skal beskrive alle trekk ved stoffet så nøyaktig og omfattende som mulig), som nevnt ovenfor, begynner med ordet Oppskrift (ta). I medisinsk praksis brukes ofte forkortelsen "Rp:" for å forenkle prosessen med å foreskrive et legemiddel.

Følgende eksempel er beskrevet på grunnlag av forskrivningen av stoffet Paroxetine med den aktive ingrediensen med samme navn - Paroxetinum. En slik prøve vil tillate deg å bedre forstå hvordan reseptet skal skrives ut.

Latinsk betegnelse	Beskrivelse, nyanser, anbefalinger
Pr:	Indikerer at apoteket iverksetter tiltak for å gi ut forskrevet medisin.
Pr: Tab.	I dette tilfellet er doseringsformen for det foreskrevne legemidlet angitt, med en stor bokstav. Her er medisinen beskrevet i entall, på latin. For å forkorte opptakstiden, brukes forkortelsen Tab. med det fulle latinske ordet Tabulettas.
Pr: Tab. "Paroxetinum"	Navnet på stoffet som brukes er angitt her, som bare passer med stor bokstav og på latin. Det er også nødvendig å observere entall og genitiv case. Hvis det er flere bestanddeler eller skjemaer, blir de oppført på en ny linje. Når det gjelder Paroxetine, er navnet plassert i anførselstegn på grunn av at dette er det kommersielle navnet på stoffet.
Pr: Tab. "Paroxetinum" 0,04	Dosen av stoffet er angitt her. I tilfelle produktet er produsert i bare én form, er det ikke nødvendigvis angitt. Hvis det er en detaljert oppskrift, er det nødvendig å angi alle tilgjengelige komposisjoner.
Pr: Tab. “Paroxetinum” 0,04 D.t.d. N 25	Etter det må apoteket få en forståelse av hvor mye av stoffet som skal foreskrives. For å gjøre dette må legen skrive inn uttrykket på latin "Da tales doses numero", som er oversatt fra russisk som "å gi ut en viss mengde", hvoretter et tall settes. I dette tilfellet trenger legen 25 Paroxetine -tabletter.
Pr: Tab. “Paroxetinum” 0,04 D.t.d. N 25 i fane	Den neste betegnelsen i oppskriftslinjen er en indikasjon på utgivelsesskjemaet. Til tross for at det ble indikert helt i begynnelsen, tar medisinsk praksis hensyn til bekreftelsen av reseptet på slutten. Der det er mulig kan andre former for "in caps" eller "solutions" brukes, hvor førstnevnte forutsetter levering i kapsler og sistnevnte som en løsning.
Pr: Tab. “Paroxetinum” 0,04 D.t.d. N 25 i kategorien S. Ta oralt 2 tabletter 3 ganger om dagen.	Den siste betegnelsen på skjemaet "S" er oversatt fra det latinske ordet Signa som "designate". I dette tilfellet angir legen hvor mye og med hvilken metode stoffet skal tas. Dette feltet fylles ut utelukkende på russisk.

Gitt at det i medisinsk praksis er et stort utvalg av legemidler, bør du være oppmerksom på hvordan lage en oppskrift riktig ved suspensjoner, tinkturer, salver og andre varianter:

• Caps. Kapsler.
• Aer. Aerosoler.
• Supp. Suppositorier.
• Buljonger.
• Ekstr. Plantekstrakter.
• Pulver.
• Sirup.
• Trylledrikk
• Løsning eller ampuller.
• Infusi herbae. Tinkturer.
• Salver.
• Dragee.
• Gress.
• Flytende base.
• Lim inn.

I tilfelle legemidlet må slippes flere ganger, bruker legen betegnelsen Repetaur, som kan oversettes som "gjenta igjen". Dette uttrykket brukes øverst på reseptskjemaet.

Hvis det er behov for akutt eller umiddelbar utlevering av et medisinsk stoff, må legen angi uttrykket "cito" øverst i skjemaet, som oversettes som "presserende".

Anbefalinger

For å lage oppskrifter riktig, samt for å unngå grove feil, må du vite om de grunnleggende konseptene og klassifiseringen av de mest populære doseringsformene. Du bør også forstå hva som er prinsippene for utforming av reseptbelagte skjemaer og resepter.

I tillegg er det spesielt viktig å huske de allment aksepterte forkortelsene, som oftest brukes i de fleste typer oppskriftsretninger. Du bør også kunne analysere og skille mellom visse begreper bagasjerommet, offisielle og reseptbelagte oppskrifter.

Det er spesielt viktig å skille mellom myke og harde former for frigjøring, for å vite hva en viss stoffet, samt kunne gjenkjenne doseringsformer ved forskrivning av vandige oppløsninger, injeksjoner eller emulsjoner. Det er nødvendig å korrekt og tydelig begrunne ditt eget valg av en eller annen form.

En erfaren lege skal kunne beregne en enkelt dose av et bestemt legemiddel riktig og kunne foreskrive, analysere faste, myke eller flytende former.

Den mest grove og vanlige feilen er tilfellet når den behandlende legen vesentlig overskrider det tillatte volumet av legemidlet for utladning ved bruk av ett reseptskjema. For å unngå dette er det nødvendig å angi nøyaktig ikke bare mengden av stoffet, men også å notere om gjentatt eller enkelt bruk av oppskriften.

Hvis det terapeutiske kurset er preget av visse trekk ved innleggelsen, inkludert utslipp av narkotika eller psykofarmaka, må legen sette et stempel og skrive inn en setning som "Til spesielle formål" i skjemaet. Den samme regelen gjelder for reseptgyldighet lengre enn 2 måneder.

Når du foreskriver et legemiddel, er det strengt forbudt å overskride det angitte antallet legemidler i gruppe II og III, som er underlagt kvantitativ eller materiell regnskap. Denne regelen kan bare brytes i unntakstilfeller eller hastesaker.

Når du skriver oppskrifter på latin i farmakologi, er det ikke tillatt med forskjellige forkortelser som ikke faller inn under den offisielt aksepterte listen. Denne feilen er typisk for uerfarne leger som kan forkorte navnene på legemidler eller individuelle stoffer. Navnene på medisiner er skrevet i sin helhet, på latin, og bare typer og former er forkortet.

En feilskrevet resept på latin kan forårsake en rekke uoverensstemmelser mellom legen og spesialisten innen farmakologi, som foreskriver visse medisiner. I tillegg kan en slik nyanse i stor grad skade pasienten, noe som vil medføre forskjellige forverringer og komplikasjoner for helsen.

Video om å lage oppskrifter på latin

Oppskrifter på latin: